Historien om Nyheim Lodge

Det var Dr. Edgar March Crookshank (1858-1928) og hans kone Harriet Colfox Crookshank (1856-1930) som fikk bygd Nyheim i 1905, etter å ha oppholdt seg i øvre Sunndal noen sommerferier i forkant. De leide eksklusiv fiskerett i Driva på Nisja valdet på 20-års kontrakter. Nyheim var i Crookshank-familiens eie fram til 1966, men selv brukte familien det fram til midten av 1930-tallet. Deretter leide familien Lord Iliffe Nyheim. Edgar og Harriet Crookshank hadde fem barn som også var med på turene til Norge, og etter hvert svigerbarn og barnebarn.

Engelsktida er forbi, men på Nyheim Lodge er det fortsatt mange spor etter Sunndals storhetstid som turistdestinasjon for rikfolk. Nyheim formidler en kunnskap om engelskmennene som kom Sunndalen som bygde sin egen sommervilla med tjenerboliger for sine tjenere og sjåfører, og stor garasje i en tid da bilen var lite utbredt på den norske landsbygda. Her kan historien om Nyheim Lodge fornemmes som et sagnomsust sted der den engelske overklassen har satt tydelig spor, og et sted som viser et tydelig klasseskille. Spisestuen med tapetvegger og brystningslister og peisestuen med malt panel som signaliserer den «tilbaketrukne luksusen» og tjenerstua og kjøkkenet med brunbeisa lafteplank.

Nyheim Lodge er restaurert i perioden 2015-2017 med tilskudd fra Norsk Kulturminnefond og framstår nå tilnærmet slik det opprinnelig ble bygd av familien Crookshank.

Historien i korte trekk

Om engelsktida på Gjøra

Engelskmennene ved Nyheim representerte både en økonomisk og kulturell verdi for alle i nærområdet. Engelskmennene hadde bruk for arbeidshjelp den tida de var på Nyheim om sommeren, til klargjøring av Nyheim før de kom, og ettersyn og vedlikehold for øvrig. Jon Nisja (1925 – 2001) skriver om sine barn- og ungdomsår på Gjøra i Årbok for Nordmøre 1997 (Nordmøre Historielag). Han skildrer livet på og i tilknytning til Nyheim, der vi kan lese Nyheims betydning i lokalsamfunnet, både økonomisk og kulturelt.

Bøndene fikk leid ut elva si, og mange ble engasjert til ymse jobbar, både til å stelle i huset, matlaging og til å være «boatmen»/fiskerdrenger, sjåfører osv. Mange av bygdas unggutter fikk seg en kjærkommen sommerjobb som roere og kleppere, og betalingen var i kontanter, noe de ikke var vant med hjemme på gårdene.

Det var mange gjester som var med engelsmennene til Gjøra om somrene. Den mest kjente som Jon skriver om var nok kanskje Sir Mountevans som var nestkommanderende under Scottekspedisjonen til Sydpolen i 1911, senere admiral i The Royal Navy med hovedansvaret for forsvaret av London by under 2. verdenskrig.

Engelskmennene ved Nyheim representerte både en økonomisk og kulturell verdi for alle i nærområdet. Engelskmennene hadde bruk for arbeidshjelp den tida de var på Nyheim om sommeren, til klargjøring av Nyheim før de kom, og ettersyn og vedlikehold for øvrig. Jon Nisja (1925 – 2001) skriver om sine barn- og ungdomsår på Gjøra i Årbok for Nordmøre 1997 (Nordmøre Historielag). Han skildrer livet på og i tilknytning til Nyheim, der vi kan lese Nyheims betydning i lokalsamfunnet, både økonomisk og kulturelt.

Bøndene fikk leid ut elva si, og mange vart engasjert til ymse jobbar, både til å stelle i huset, matlaging og til å være «boatmen», fiskerdrenger, sjåfører osv. Mange av bygdas unggutter fikk seg en kjærkommen sommerjobb som roere og kleppere, og betalingen var i kontanter, noe de ikke var vant med hjemme på gårdene.

Det var mange gjester som var med engelsmennene til Gjøra om somrene. Den mest kjente som Jon skriver om var nok kanskje Sir Mountevans som var nestkommanderende under Scottekspedisjonen til Sydpolen i 1911, senere admiral i The Royal Navy med hovedansvaret for forsvaret av London by under 2. verdenskrig.

Lord Iliffes vadebukse

Akvareller

To av Crookshank-døtrene, Margaret, gift Beale og Evelyn, gift Hulls, var begge flinke akvarellmalere. Margaret malte portretter og interiør-bilder, mens Evelyn hadde blomster og planter som sin spesialitet. Evelyn studerte botanikken i området, og planteskissene er delvis navnsatt med både latinske, engelske og lokale norske navn. På Leikvin bygdemuseum finnes 15 originale akvareller med motiver fra øvre Sunndal som Margaret donerte til museumslaget, samt to bøker med akvareller malt av Evelyn.
Kopier av akvarellene finner du på Nyheim Lodge.

Historiske bilder

Den ene sønnen av Crookshank, Godfrey f. 1890, tok over Nyheim  etter foreldrene på midten av 1920-tallet. Han var kaptein i den britiske marinen, og var en habil fotograf. Mesteparten av bildedokumentasjonen som finnes fra de første årene etter at Nyheim ble bygd er utført av Godfrey. Dessverre ble hans store hobby også hans bane da han i 1933 ble drept av en elefant under fotosafari i Afrika; hans gravsted ligger i Moshi i Tanzania.

Tjenerskapet på Nyheim Lodge ca 1920. Foto Godfrey Crookshank
Crookshank-maler-laks_July 22, 1926
Arbeidsfolket på Nyheim. Bildet er tatt ca 1925

Øvre Sunndal

Huldresletta
Gjøra er den minste av Sunndal kommunes fem bygdekretser. Her bor bare 260 av kommunens 7500 innbyggere, og distansen mellom de ytterste ”naboene” er nesten 30 km. Om Gjørasbyggen ble jevnt fordelt utover kretsens areal ville hver enkelt kunne disponere 2000 dekar med fjell og daler! Så her er det pusterom for flere! Gardsnavnet Gjøra som nå brukes om hele kretsen er trolig en avledning av Giogrvin som kan bety både kløfteng og trollkjerringslette.

Krysningspunkt
Som klima og natur er også de innfødte i øvre Sunndal en merkelig miks av vestland, østland og Trøndelag. Med innvandingen fra Nordre Gudbrandsdal på 1700-tallet, og beliggenheten kloss opp til Oppdal kommune, så er det bare Sunndalens retning vestover som gjør at vi kan kalle oss nordmøringer.

Traust og sta
Gjørasbyggen bestemte seg for å bygge eget gudshus da de mente det var for langt til sognekirken på Romfo. Dette ble gjort med privat finansiering og dugnadsinnsats. Det romantiske skogskapellet sto ferdig i 1935, før arkitekten hadde fått levert de siste byggtegningene! Folketallet tatt i betraktning presterer den lille kretsen gode resultater med frivillig arbeidsinnsats, bl.a. et flott regionalt skytteranlegg, idrettsplass med skøyteis hver vinter, modernisert grendehus og forretningbygget Sunndalsporten som inneholder frisørsalong, matbutikk, hurtigladestasjon for el-biler og drivstoffanlegg.